Benekter etnisk rensing i Myanmar<\/h1>\n<\/article>\n
Suu Kyi forsikret dessuten at landet selv har håndtert situasjonen, og stiller seg uforstående til anklager om at regjeringen forholder seg likegyldig til problemstillingen.<\/p>\n
Hun har tidligere erkjent at det er vold i Rakhine, men har gitt rohingyaene skylden, og sier muslimer dreper muslimer de mistenker for å samarbeide med myndighetene, ifølge BBC News<\/a>.<\/strong><\/p>\n Rohingyaene teller mellom 800 000 og 1,3 millioner mennesker, og har i flere hundre år bodd i Myanmar. De er imidlertid blitt systematisk undertrykt av myndighetene i det buddhistiske landet, som hovedsakelig anser dem som statsløse innvandrere fra nabolandet Bangladesh.<\/p>\n Etter et angrep på en politistasjon i Rakhine i oktober ble rohingya-ekstremister utpekt som gjerningsmenn. En storstilt aksjon fra sikkerhetsstyrkene fulgte, og ifølge rapportene er flere hundre drept og 75 000 drevet på flukt etter massebrenning av boliger.<\/p>\n Flesteparten av flyktningene lever under kummerlige forhold på bangladeshisk side av grensen, eller de prøver å komme seg til andre land, som Indonesia og Malaysia, med båt.<\/p>\n Allerede i 1990, året før Nobelprisen, ble Suu Kyi tildelt Raftoprisen. Raftostiftelsens leder Jostein Hole Kobbeltvedt sier de nå følger utviklingen nøye.<\/p>\n – Aung San Suu Kyi har lenge vært taus om rohingyaene, og når hun nå først sier noe, undergraver hun rapportene. Vi er bekymret og skuffet, sier Kobbeltvedt til Dagbladet.<\/strong><\/p>\n Han understreker at det ikke er lett å gå fra diktatur til demokrati, og at Suu Kyi har begrenset handlingsrom; militæret har fremdeles stor makt, og hun risikerer å tape politisk terreng dersom hun tar tak i problemet.<\/p>\n «Ifølge maktfordelingen har militæret eneansvar for alt som har med sikkerhetspolitikk å gjøre, og det er ingenting Suu Kyi kan gjøre for å stanse overgrepene.»Audun Aagre, leder for Den norske Burmakomité<\/cite><\/p><\/blockquote>\n<\/div>\n – Men hun kunne gjort mer. Hun har et ansvar for å gjøre det hun kan, konstaterer Kobbeltvedt.<\/p>\n – Er det problematisk at dere ga en menneskerettspris til en person som nå forbindes med overgrep mot en folkegruppe?<\/em><\/p>\n – Raftoprisen gis til noen som trenger den i øyeblikket. I 1990 visste få noe om Suu Kyi og demokratibevegelsen, og vi er glade for at prisen satte bevegelsen på kartet, sier lederen.<\/strong><\/p>\n Han sier stiftelsen har sendt et brev der de uttrykker bekymring, til Suu Kyi via den myanmarske ambassaden, men at de foreløpig ikke har fått svar.<\/p>\n – Dette passer fryktelig dårlig med at Suu Kyi er tildelt priser for sitt arbeid for fred, menneskerettigheter og demokrati i Myanmar, sier Arne Strand, assisterende direktør for Christian Michelsens institutt, til Dagbladet.<\/p>\n KOMMENTAR<\/span><\/a><\/p><\/article>\n Strand spør seg likevel hva som foregår i de politiske kulissene.<\/strong><\/p>\n – Hvor stort handlingsrom har hun? Er oppførselen nå en strategisk forsakelse, eller noe annet – at denne folkegruppen dessverre ikke er noen prioritet for henne? spør han seg.<\/p>\n Audun Aagre, leder i Den norske Burmakomité, understreker at Aung San Suu Kyi er bundet av Myanmars grunnlov, som ble skrevet av militærjuntaen og ratifisert i 2008.<\/p>\n – Ifølge maktfordelingen har militæret eneansvar for alt som har med sikkerhetspolitikk å gjøre, og det er ingenting Suu Kyi kan gjøre for å stanse overgrepene, sier Aagre til Dagbladet.<\/strong><\/p>\nSystematisk undertrykt<\/h2>\n
– Bekymret og skuffet<\/h2>\n
Strategi?<\/h2>\n
<\/a>\n
Fredens lady risikerer borgerkrig i Myanmar<\/h1>\n
<\/a>\n
Fredsprisvinneren bagatelliserer etnisk rensing<\/h1>\n